POLYESTER er syntetfiber fra petroleumsindustrien og er en type av polymer som finnes både som hardplast og som termoplast. Vanlige POLYESTER er polyetylentereftalat (PET) og ortoftalsyrepolyester. Isoftalsyrapolyester brukes ved behov for kjemikalieresistent plast i tanker og rørkonstruksjoner.
Polyesterfiber ble vanlig for allmennheten på starten av 50-tallet. I dag utgjør POLYESTER 20 prosent av verdens tøyproduksjon – nest etter bomull. POLYESTER, akryl og nylon er oljebaserte kunstfiber som både antas å være mest skadelig for miljøet og ha en etisk lav produksjonsstandard.
POLYESTER anvendes i plastkompositter i båter, bilkarosseri, fly og som jutmasse i produksjonsindustrien. Det finnes også i pustende, smuss- og vannavstøtende fleece, tech-tekstiler eller allværstekstiler som Goretex, HellyTech, DuPont Teflon og Dermizax. Stoffet har lavt vannopptak, herder raskt, er relativt holdbart og er godt å ha på. Slike tekstiler inneholder ofte fluorkarbon som ikke brytes ned i naturen. Miljøgifter fra slike tekstiler slippes ut både under produksjon, fra produktet under vask og når plagg kastes. Kun ren POLYESTER kan gjenvinnes. Når POLYESTER er del av blandingstekstiler kan stoffet ikke gjenvinnes.
POLYESTER er forbundet med kreft, fosterskader, overvekt og miljøproblem.
Kilder hentet september 2014:
http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Produkter/Tekstiler/; http://www.erdetfarlig.no/; www.gronnhverdag.no/nor/Bakgrunn/Miljoevennlige-klaer; http://no.wikipedia.org/wiki/Polyester
qrsr 