Quick Response – Slow Response

QR-SR #2

The Ghost Net Collection

 

GNC-QR-SR#2,72dpi_2 

Kolleksjon av marint plastavfall, brukt sportstøy, lysdioder og lyd.

Prosjektet Quick Response – Slow Response (QR-SR) er en pågående undersøkelse av forholdet mellom begjær, forbruk og avfall. Kolleksjonen tematiserer marin forsøpling, effekt av mikroplast og såkalt ghost fishing eller ghost nets. Sistnevnte peker til materialer fra fiskerinæringen som blir liggende igjen i havet til skade for havlevende organismer. Også miljøgifter fra mange andre forbruksvarer ender opp i havet. Over tid påvirkes og skades natursystemet – en langsom respons. Når et vippepunktet nås skjer ødeleggelsen raskt, avhengig av økosystemets tålegrense – en rask respons. I tilsvarende tempo tilbys nyheter, fashion og en strøm av nye produkter som øker trykket på vår kjøpevillighet og avfallstopper.

Kolleksjonen har merkelapper med QR-koder som leder til informasjon om problemstillingen.
QR-mobil-app https://scan.me/download

 

Siri Austeen, Elisabeth Medbøe & Elin T. Sørensen © 2015

Takk til dykkerne som hentet opp plast ved Steilene, Oslofjorden på Strandryddedagen 2014: Project Baseline og Pro Dykk. Fiskeren Tom Abrahamsen i Grimstad som gav oss garn og andre materialrester etter et aktivt rekefiske. Per Jørgensen på Gressholmen Båtslipp i Oslofjorden. Marinbiolog Heike Vester som har delt sitt hydrofonopptak fra seismikkskyting foretatt ved Nappstraumen, Lofoten 2. juli 2010. Alf Johanessen ved Fiskeværsmuseet i Å, som har delt materiale fra CD’ “Dunk-Dunk langs Norskekysten” og opptaket av båtmotoren Union 30 hk.

 

Fra prosjektbeskrivelsen:

Kolleksjonen kan se på som en tredimensjonal collage med symbiotiske organismer av lyd, lys, søppel, sportstøy med referanse til kropp og fashion. Kolleksjonens objekter er forvridde i formen og materialkombinasjonene gir dem et mytologisk uttrykk – som om det var klær til enda ukjente organismer. Dette referer igjen til det faktum at havlevende organismer som tar opp miljøgifter kan få deformerte avkom og avkom som ikke kan reprodusere.

Materialer i sportstøy og allværstøy er ofte laget av såkalte Tech-tekstiler som kan inneholde miljøgifter som ikke brytes ned i naturen, og forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljø.

Lydlandskapet i installasjonen baserer seg på opptak fra plastobjekter i vann, seismisk skyting langs norskekysten, subsoniske opptak av liv i vann, båt, maskineri og forvrengte lydbilder hentet fra fashion show. Konseptet henspiller på syklus knyttet til menneskelig aktivitet i havet: Lyden av seismiske prøvesprengninger stammer fra oljeutvinning, plastprodukter stammer fra olje, marint avfall fra plastprodukter og utvasking som igjen blir til mikroplast.

 

Vises på
SØRLANDSUTSTILLINGEN
BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL
12. september til 18. oktober 2015

The Ghost Net Collection gjenspeiler Sørlandsutstillingens tematikk. “Skap / landskap skal vise refleksjoner og forestillinger rundt naturens foranderlighet: Det som engang sto for oss som uendelig og overveldende har blitt en truet og begrenset natur på en krympet klode. I takt med denne forandringen er oppstått nye forestillinger i kunsten som bærer i seg både en trussel om tap av natur og et syn på en levende natur med kraft nok til å motstå menneskenes påvirkning” (utdrag fra utlysning).

GNC-Bomuldsf72dpiGNC3

QR-SR #1

 

Advertisements

Allværsklær – Polyester

PET-polyester

POLYESTER er syntetfiber fra petroleumsindustrien og er en type av polymer som finnes både som hardplast og som termoplast. Vanlige POLYESTER er polyetylentereftalat (PET) og ortoftalsyrepolyester. Isoftalsyrapolyester brukes ved behov for kjemikalieresistent plast i tanker og rørkonstruksjoner.

Polyesterfiber ble vanlig for allmennheten på starten av 50-tallet. I dag utgjør POLYESTER 20 prosent av verdens tøyproduksjon – nest etter bomull. POLYESTER, akryl og nylon er oljebaserte kunstfiber som både antas å være mest skadelig for miljøet og ha en etisk lav produksjonsstandard.

POLYESTER anvendes i plastkompositter i båter, bilkarosseri, fly og som jutmasse i produksjonsindustrien. Det finnes også i pustende, smuss- og vannavstøtende fleece, tech-tekstiler eller allværstekstiler som Goretex, HellyTech, DuPont Teflon og Dermizax. Stoffet har lavt vannopptak, herder raskt, er relativt holdbart og er godt å ha på. Slike tekstiler inneholder ofte fluorkarbon som ikke brytes ned i naturen. Miljøgifter fra slike tekstiler slippes ut både under produksjon, fra produktet under vask og når plagg kastes. Kun ren POLYESTER kan gjenvinnes. Når POLYESTER er del av blandingstekstiler kan stoffet ikke gjenvinnes.

POLYESTER er forbundet med kreft, fosterskader, overvekt og miljøproblem.

Kilder hentet september 2014:
http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Produkter/Tekstiler/; http://www.erdetfarlig.no/; www.gronnhverdag.no/nor/Bakgrunn/Miljoevennlige-klaer; http://no.wikipedia.org/wiki/Polyester

 

Mikroplast i våre klær og velværeprodukter

MIKROPLAST er ørsmå plastbiter som ender i havet via plastavfall på land og avløpsvann. MIKROPLAST påvirker havet som økosystem ved å være forurensende i seg selv og ved at de binder til seg miljøgifter i havet. Både plankton, krepsdyr og fisk forveksler MIKROPLAST med mat. Plasten brytes ikke ned i fordøyelsessystemet. Plastspisende plankton er starten på en av mange opphopinger av miljøgifter i næringskjeden.

MIKROPLAST kan finnes i tannkrem, skrubbekremer og andre produkter til hud og hår. En ny undersøkelse gjennomført i dagligvarebutikker viser at velværeprodukter kan inneholde store mengder mikroskopiske plastkuler. Når klær i fleece-stoff vaskes løsrives småbiter av MIKROPLAST. Svanemerket forbyr nå MIKROPLAST i hud- og hårprodukter.

Med APP’en beat the microbead kan du sjekke om kosmetikken inneholder plastkuler.
Beat the microbead kan lastes ned til iPhone, Android og Windows.

Lag din egen supertannkrem – helt uten MIKROPLAST
3 ss extra virgin kokosnøttolje
3 ss natron
25 dråper med eterisk peppermynteolje
2 ss vegetabilsk glyserin (fås på apotek)
litt stevia, her kan du bruke enten pulver eller flytende, men ikke ta for mye.

Bland først sammen kokosnøttolje og natron. Miks inn resten og lag en pasta. Oppbevares i krukke med lokk.

Kilder hentet september 2014:
Tekst er et sammendrag fra nettside om mikroplast hos Svanemerket.

 

 

Regntøy – Ftalater

ftalater-ester

 

FTALATER omfatter mange forskjellige stoffer. FTALATER brukes som mykgjørere i plast – primært i myk PVC.

Stoffene finnes i mange hverdagsprodukter, men er i ferd med å utfases. I Norge finnes FTALATER først og fremst i importerte produkter.

Verstingstoffet DEHP og andre FTALATER kan forekomme i plasttrykk, lærimitasjoner, regntøy, klær og bager, gummi til sko. Eksempelvis kan det finnes klorparafiner i plastbelegg på votter. De finnes i plast, byggematerialer, gulv- og takbelegg, maling og lim, ledninger, Nyere forskning tyder på at barn som utsettes for husstøv med FTALATER oftere har symptomer på astma/allergi.

FTALATER i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Det fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk eller etter at de er kastet.
Mat antas å være den viktigste kilden til eksponering, spesielt for voksne. Ftalaten DEHP er påvist i morsmelk og morsmelkerstatning. Noen FTALATER er reproduksjonsskadelige kan gi fosterskader og være kreftfremkallende, andre skader ytre miljø.

Det er forbudt å bruke stoffene i regnjakker og -votter for barn fra 0-3 år. Ftalatene DEHP, DBP, BBP, DIDP, DINP og DNOP er forbudt i leker, småbarnsprodukter og kosmetikk.

Kilde hentet september 2014:
www.miljostatus.no, www.fhi.no

 

Fritidsklær – PFOS

PFOS

PFOS – PFOA  – C9-PFCA – C14-PFCA
Organiske forbindelser som er polyflourerte inngår i en stor gruppe organiske, fluorholdige kjemiske forbindelser. Det finnes flere hundre forskjellige stoffer og det utvikles stadig nye.

Allværsklær, fritids- og idrettsklær kan være impregnert med PFOS. Stoffet kan finnes i tepper, maling og lakk, bonevoks og polish, slipp-belegg i kjeler og stekepanner, mat- og bakepapir, brannskum og skismøring.

Perfluorerte stoffer som PFOA brytes svært sakte ned i naturen. Noen av dem kan hope seg opp og lagres i mennesker og dyr. Konsentrasjonen av stoffene øker jo høyere opp i næringskjeden man kommer. PFOS er giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Stoffene kan gi fosterskader og skade evnen til å få barn. Noen av dem er sannsynligvis også kreftfremkallende.

Det er påvist en sannsynlig sammenheng mellom PFOA i blod og økt kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer (C8 Science Panel). Det er vist sammenheng mellom PFOA-nivåer i blod og overvekt (Halldorsson et al. 2012).

C9-PFCA – C14-PFCA er svært lite nedbrytbare og har høyt potensial for bioakkumulering.
Perfluorerte karboksylsyrer er funnet i polartorsk, polarmåke, sel, reinsdyr og isbjørn. Studier påviser økende nivåer av langkjedete perfluorerte karboksylsyrer i organismer i Arktis. Stoffene er funnet i lave konsentrasjoner i blodet hos mennesker. Det er studier som viser at fostre eksponeres for stoffene.

Kilder hentet september 2014:
http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Produkter/Tekstiler/; http://www.erdetfarlig.no/

 

Sportstøy og sko – Triklosan

Triclosan_svg

TRIKLOSAN C12H7Cl3O2
Organisk antibakteriell struktur i kjemiske funksjonelle grupper som gjør at stoffet både er en fenol og en eter.

Sportstøy, sykkelshorts, sko, skoinnlegg, sokker kan inneholde TRIKLOSAN. Det samme gjelder produkter som markedsføres som antibakterielle, antiodør, “sanitized” o.l. – eksempelvis madrasser i barnevogner. TRIKLOSAN kan finnes i tannkrem, deodoranter, kosmetikk, vaske- og rengjøringsmidler.

TRIKLOSAN er svært giftig for livet i vann. Utstrakt bruk kan føre til at bakterier blir resistente mot antibiotika. Tester viser at bakteriehemmende midler som TRIKLOSAN raskt vaskes ut av klærne og at de har liten effekt på lukt.

Kilder hentet september 2014:
http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Produkter/Tekstiler/; http://www.erdetfarlig.no/

Skadelig luktdemper – Sølv

SØLV

SØLV

SØLV er bakteriedrepende og brukes som middel til å bekjempe antibiotikaresistende bakterier ved akutt sykdom. Det er mulig at utstrakt bruk av SØLV kan føre til resistente bakterier.

SØLV har fått økt industriell anvendelse i alt fra kjøleskap og kosmetikk, til sko, klær og kosttilskudd for å hindre bakterievekst, mugg og lukt.

SØLV i forbruksvarer er nanometer store og kalles NANOSØLV. Sølvet vaskes gradvis ut av produkter og ender i naturens kretsløp. NANOSØLV er mer reaktivt i vann enn større partikler av sølv.

SØLV er giftig for liv i vann. NANOSØLV kan feste seg på gjellene til fisk. NANOSØLV har giftig effekt på celler, undertrykker cellevekst og cellefornying. Stoffet kan forårsake celledød avhengig av konsentrasjon og lengde av eksponering.
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at NANOSØLV kan gi testikkelskader som hemmer fruktbarheten. En studie fra USA påviser at NANOSØLV i jorden påvirket de nyttige jordbakteriene negativt slik at avlinger blir dårligere

 

HVA KAN DU GJØRE
Velg ull eller bomull. Ull inneholder lanolin og er vannavstøtende og selvrensende. Bomull og, særlig ull, kommer bedre ut i lukttest enn syntetiske materialer med antiluktmidler.

Unngå tøy og sko eller kroppspleieprodukter markedsførte med lukt- og bakteriehemmende egenskaper, merket med ord som antibakteriell, bakteriehemmende, bakteriedrepende, luktfritt, antiodør, nano, sølv, odørkontroll, skinnodoor, freshguard, sanitized eller lignende.

Kilder hentet september 2014:
http://www.erdetfarlig.no/; www.nrk.no/livsstil; www.miljodirektoratet.no